Matproduksjonen øker mer enn befolkningsveksten
Økt produktivitet er nå den viktigste driveren bak en global matproduksjon som stadig er i vekst på et areal som ikke har blitt særlig utvidet de siste 60 årene.
Rapporten World Agricultural Production, Resource Use, and Productivity, 1961 – 2020, fra landbruksdepartementet I USA, gir et interessant faktagrunnlag om utviklingen i verdens matvareproduksjon.
Matvareproduksjonen har økt mer enn folketallet
I løpet av de siste seks tiårene har produksjonen i landbruket økt med en faktor på 4,2, mens den globale befolkningen har økt med faktor på 2,6. Pr. menneske har matproduksjonen økt med 53 prosent fra 1961–2020.
Veksten gjennom økt produktivitet
Mens veksten i jordbruksproduksjonen tidligere kom gjennom økt ressursbruk er det nå økt produktivitet som er viktigste faktoren. Jordbruksarealet i verden har i perioden økt med bare 8 prosent og utgjør nå 32 prosent av landarealet. Den totale arbeidsstyrken i jordbruket nådde sin topp i 2003, og etter det har nesten 200 millioner forlatt jordbruket som arbeidsplass. Sett opp mot verdien av matproduksjonen har produktivitetsveksten ført til lavere klimagassutslipp, redusert bruk av vannressursene og redusert fosfor- og nitrogenbelastning.
Globale sør øker
Globalt har matproduksjonen forskjøvet seg sørover. Den sørlige del av kloden har økt sin andel av matproduksjonen fra 44 til 73 prosent. Dette har skjedd gjennom genetisk forbedring av vekstene, økt bruk av gjødsel og utvikling av genetisk modifiserte vekster med økt motstandskraft mot sjukdom. Rapporten peker på at siden 2010 har produktivitetsveksten stagnert, matprisene økt og antallet mennesker som er i underskudd på mat økt. Dette har økt presset på økt utnytting av naturressursene til å produsere mer mat.
Økt produksjon, men lavere pris til bonden
.png)
Figur 1. Verdens matvareproduksjon, priser, areal og populasjon.
Figur 1 viser utviklingstrekk ved den globale matproduksjonen helt fra 1900 til 2020. Matproduksjonen (vist som en indeks) har hatt en vekst i hele perioden, men kurven har blitt gradvis brattere. Fra slutten av 1990-tallet har matproduksjonen økt mer enn befolkningsveksten. Figuren viser også en nedgang i prisen bonden får. Det har vært store svingninger, men indeksen for det bonden får betalt er lavere nå enn i 1900. Kurven når et bunnivå i 2000, og har gått noe oppover senere. Dyrkingsarealet har som figuren viser bare har økt marginalt de siste 120 årene.
4,8 milliarder flere
Fra 1961 til 2020 økte verdens befolkning fra 3 til 7,8 milliarder. Mer enn 90 prosent av økningen har kommet i globale sør. FN forventer at vi vil nå 9 milliarder sent i på 2030-tallet og at befolkningsveksten vil fortsette å falle utover dette århundret.
Tilbakegang for drøvtyggerne
Innenfor husdyrproduksjonen har fjørfe og akvakultur styrket seg på bekostning av melk og kjøtt fra drøvtyggerne. I rapporten for-klares dette med at i land med lav- og middels inntekter er fjørfe og fisk en billigere kilde til protein enn kjøtt fra drøvtyggere. Figur 2 viser at mens melk og kjøtt fra drøvtyggere utgjorde 74 prosent av den totale husdyrproduksjonen i 1961–65 var dette falt til 46 pro-sent i 2016–2020. Fjørfe har i samme periode økt sin andel fra 4 til 15 prosent.
.png)
Figur 2. Endring i husdyrproduksjonen. Verdien av de ulike typer produksjoner i faste 2015-priser. Se side 18 i rapporten
Arealbruken
.png)
Figur 3. Verdens jordbruksareal i 1961 og 2020.
Det totale jordbruksarealet har bare økt med 0,13 prosent i året. Mens arealene med permanente beiter kun har økt med 2 prosent siden 1961 har dyrkingsareal med vanning økt med 134 prosent. Dette har åpnet for en mer intensiv utnytting av arealene. Som det framgår av figur 3 utgjør permanente beitearealene over 2/3 av verdens totale jordbruksareal.
Hvorfor akkurat horn
Tekst og foto: Veterinær/kursansvarlig i Geno
.jpg)
Ordet horn kan se ut til å ha vært viktig helt fra språkbegynnelsen, og istedenfor å lete bakover for å forstå hvorfor det heter akkurat horn, kan vi finne mengder av ord som stammer fra horn. I germansk ble hurna brukt om horn, og med litt godvilje, kan du se spor av det i hjort og rein. Hornet har en spiss form, og dermed har hjørne blitt en ordslektning både på norsk og engelsk. Ett hakk tilbake i ord-stamtreet, i indoeuropeisk, brukes nemlig krno om horn, og med en liten tvist, får du ordet corner. Formlikhet gjenspeiles i musikkens verden hvor det spilles på horn av ymse slag. Det er lett å se at kornett har opphav i krno. I gresk har krno blitt til kéras som vi kjenner igjen i keratin; protein i hår, hud og horn. Shampo «med keratin» skal få oss til å løpe og kjøpe! I dyreverdenen viser horn styrke og status. Slike maktsymbol har ofte fruktbarhet og virilitet som tilleggsbetydning, og om enn litt negativt, har vi ordslektningene horny i engelsk og corundo (hanrei) i spansk som tar dette aspektet med seg. En liten oppfordring til slutt kan være å heller ta tyren ved hornene enn å ha horn i siden til noen!